Oppsummering av NM

Publisert 23.01.2014 | Ukategorisert

NM på Lillehammer kan kort oppsummeres med to ord: Ekstremt skuffende.

NM er årets høydepunkt for løperne som ikke får delta i World Cup, Tour de Ski eller mesterskap. Ettersom jeg fortsatt har til gode å debutere internasjonalt som senior er NM det største også for meg.

Før årets norgesmesterskap hadde jeg ikke levert ett eneste toppløp denne sesongen, men ganske mange ålreite løp. Derfor håpet jeg at toppformen og resultatene skulle komme med litt mer overskudd. Slik ble det dessverre ikke.

Resultatmessig ble fasiten en 49. plass og en 85. plass på henholdsvis 15 kilometer klassisk og 30 kilometer fellesstart med skibytte. Stafetten, som jeg hadde gledet meg til lenge, endte med DNS.

Bare så det er sagt, dersom det skulle være noen tvil. Alle utøverne som stiller i NM er gode langrennsløpere, og jeg har like stor respekt for de som er både foran, rundt og bak meg på listene. At jeg er skuffet handler utelukkende om min opplevelse underveis. Naturligvis ville jeg vært fornøyd med en topplassering selv om kroppen ikke føltes all verden, men det er prestasjonen bak resultatet jeg jobber mot hver eneste dag.

Det er nettopp prestasjonene under NM og følelsen jeg har underveis i konkurransene som gjør at jeg er ekstremt skuffet. Jeg føler meg ikke bra når jeg går skirenn og teknikken er like dårlig som følelsen.
I motsetning til konkurrentenes fart i løypa er dette ting man i utgangspunktet skal ha god kontroll over selv, og det er denne manglende kontrollen som plager meg mest.

Det eneste jeg føler jeg har kontroll over er skiene, som nok en gang var veldig bra. Derfor må jeg benytte anledningen til å takke både Salomon og gutta i smøretraileren for god hjelp!

Seniorkarrieren har så langt vært somen berg- og dalbane, med både opp- og nedturer. NM på Lillehammer ble dessverre en ny nedtur, men det er først når man er nede for telling at man har mulighet til å reise seg igjen.

Vi i Team Veidekke har kanskje verdens beste mentor i Øystein Pettersen, en løper som vet alt om både det positive og det negative man opplever som idrettsutøver. I tillegg til å være en god mentor er Øystein også en usedvanlig trivelig fyr. Derfor vil jeg avslutte med å sitere han, og la meg inspirere av det: Jeg er ikke knekt, bare bøyd!

Dagene fremover skal derfor brukes til å finne ut hvorfor jeg ikke presterer slik som treningen skulle tilsi, og hva jeg må gjøre for å komme tilbake på det nivået jeg vet jeg har inne. Jeg gir meg ikke så lett, og er fortsatt så dum at jeg tror at hardt arbeid alltid lønner seg over tid.