Hei å hå – æ leve æå

Publisert 20.02.2014 | Ukategorisert

Gått en liten stund siden siste jeg skrev en sak nå. Den siste saken handlet om noen få sykdomsdager i Meråker… Burde kanskje ikke skrevet den, da det mildt sagt ikke var slutt på disse sykdomsdagene.. Etter jeg mistet verdenscupen i Nove Mesto, mistet jeg desverre også NM før jeg endelig ble frisk og kunne reise til Val De Fiemme for å gå u23 VM. Der fikk jeg både feber og magasjau, så fikk heller ikke gått en distanse der, og ei heller sprinten i Toblach som jeg hadde en plan om å gå. Så da ble det hjemreise for å bli frisk til scancup i på hjemmebane i Meråker. Jeg ble frisk, og fikk trent noen dager, og håpet at helsa var på bedringen. Men desverre ble jeg enda en gang syk, men jeg prøvde å stille til start både fredag og lørdag, siden det var på hjemmebane og at jeg ikke hadde så veldig mye mer å tape. Men uten særlig hell…

Da ble det nok ei uke på soffaen uten trening.  Og i samråd med legen bestemte jeg meg også for å droppe siste renn i scancup og heller være hjemme og pleie kroppen og trene rolig.

Nå har jeg vært igjennom noen forskjellige undersøkelser, og jeg har faktisk kanskje funnet noen svar på hva som har gjort at jeg har vært så mye syk i år og i fjor. Ei lita lettelse det 🙂 Jeg kommer til å bruke siste del av sesongen til å få orden på det, så får vi se hvor mange skirenn jeg kan få med meg på tampen.

En stor trøst oppi ei ellers trå tid, er å se flere av mine team-kompiser levere meget godt! Rått, grattis! Vi gutta på laget har i skrivende stund 6-pallplasser i scandinavisk cup, og da kan det nevnes at f.eks rekruttlaget har 3 plasser på pallen. Noe som beviser at vi alle har gjort en god jobb i høst! Kult 🙂

hørs, emil1780703_10153829751885344_323222515_n

Skrevet av:

Emil Iversen

Team: Hei å hå – æ leve æå

Født: 12.08.91

Rimelig enkel og rimelig glad gutt fra Meråker, det e fint der vetu. Har ei mor, ein far og to brødre.