Testing, testing, one – two…

Publisert 05.06.2014 | Testing

Artikkelen ble først publisert på www.teamlillehammer.no 25. september 2012 av , og har også senere blitt publisert på www.teamveidekke.no/innlandet. Da prosedyren fortsatt er den samme passer det fint å hente opp igjen denne artikkelen nå.

I dag og i morgen har Team Veidekke Innlandet testdager på fysiologilaboratoriet på Høyskolen i Lillehammer og på Toppidrettssenteret i Oslo.

Når vi tester i morgen er det ikke for å slå andres rekorder, men for å vite hvor vi står i dag, sammenlikne oss med gamle tester, og finne ut hva vi må forbedre i morgen. Et ordtak i toppidretten er at det som er godt nok i dag ikke er godt nok i morgen. Langrennssporten har jo også utviklet seg voldsomt de siste 20 årene, arbeidskravene er ikke helt like i 2013 som i 1992. De viktigste faktorene i langrenn består likevel:

Kondis, utholdenhet, teknikk og styrke er de samme faktorene som før, men forholdene dem i mellom har forandret seg. Visste du at de verdens beste skiløpere er litt tyngre i dag enn for tjue år siden? Overkroppsstyrke har blitt viktigere for å holde høyere fart i lettere løyper.

Har du lyst til å lese mer om forskning på langrenn? Les mer på NIHs Forskningssenter for Fysisk Prestasjon

Utviklingen av løypene har gått fra lange sløyfer med sammenhengende stigninger til kortere og mer publikumsvennlige løyper og kortere bakker. I dag kan man i større grad kompensere for manglende oksygenopptak (kondis) med god staketeknikk og en sterk overkropp. Under Lillehammer-OL var bakkene lengre enn under Oslo-VM, men da var til gjengjeld bakkene litt brattere.

På Team Veidekke Innlandet tenker vi tradisjonelt i treningsarbeidet, vi ønsker først og fremst å utvikle kondisen, utholdenheten og å tilpasse teknikken. Vi skal måle maksimalt oksygenopptak og finne «kondistallet» vårt. Mange velger å fokusere på oksygenopptaket i forhold til kroppsvekten. Siden vekt kan variere litt er vi egentlig bare opptatt av oksygenopptaket i seg selv. Jo større forbrenning vi kan vise til ved å puste inn oksygen (luft), jo større motor har vi. Vekt er så klart en begrensende faktor i de lange motbakkene, men vi skal utvikle oss og fokuserer utelukkende på å trene opp et stort literopptak.

Se en video om hvordan test av makimalt oksygenopptak foregår hos Olympiatoppen.

Vi skal også lage en melkesyreprofil for hver utøver, for å se hvor fort vi kan gå på ski før melkesyrenivået blir for høyt. Da er det opp på rulleskimølle der vi øker belastningen gradvis. Vi måler melkesyrenivået i blodet med et lite stikk i fingeren. Så plotter vi inn forholdet mellom ulike belastninger og melkesyre i blodet. Neste gang vi tester dette håper vi på lavere melkesyre på de submaksimale belastningene. Det betyr i så fall at vi har: 1;Bedre arbeidsøkonomi (evne til å bruke mindre krefter på en gitt hastighet) og/eller 2;bedre kondis (behov for en lavere andel av maksimalt potensiale ved gitt hastighet, altså vi har mer å gå på).

Til syvende og sist må vi huske at testing i laboratorium aldri blir det samme som kappestriden vi finner i å gå skirenn. Skirenn vi alltid være den beste måten å teste seg på. Felttester rangerer vi også foran testing i laboratorier, og vi anbefaler egentlig ingen å teste seg i lab. hvis man ikke har et godt system for testing i treningsarbeidet.

Skrevet av:

Eivind Warlo

Team: Team Veidekke Innlandet

Født: 21.05.83

Utdannet fra Norges Idrettshøgskole. Fullførte mitt Masterstudium der i 2008. Har 15 års trenererfaring fra 8-årsklassen og opp til senior elite. Medlem av Kjelsås IL, og har praktisert trenergjerningen i Kjelsås Langrenn fra 2004 til 2012. Opprinnelig Brandbugutt. Var aktiv skiløper i barne- og juniorårene.