Om høydesamlingen

Publisert 06.09.2014 | Ukategorisert

Folk er forskjellige, og har forskjellige behov. Derfor er også det mest rettferdige å behandle alle forskjellig.

Slik gjør vi det også på Team Veidekke Innlandet. Det er vi ti utøvere med vidt forskjellige behov, enten det gjelder (trenings)alder, bosted, økonomi, livssituasjon eller helt andre ting.

Da det dukket opp en mulighet for at jeg kunne reise på høydesamling i Nord-Italia, fikk jeg derfor lov til det, til tross for at det betydde at jeg gikk glipp av to samlinger og enkelte fellestreninger med teamet som jeg gjerne skulle deltatt på.

Å få lov til å reise bort er ikke noe jeg tar som en selvfølge, og derfor satte jeg stor pris på å få lov til det. Når man er en del av et lag skal man tross alt tenke på flere enn seg selv, men i dette tilfellet var jeg ikke i tvil om at det var best for meg å ta turen sørover og oppover.

Høydetrening er noe jeg har stor tro på, og det er noe som passer for meg. Jeg tåler høydetrening godt, jeg kan ha høy kvalitet på treningen her nede og ikke minst responderer jeg godt på treningen når jeg kommer hjem igjen.

Samtidig er jeg av den oppfatning av at om man skal kjøre et såkalt høydeopplegg, så må man gjøre det skikkelig. Det betyr i mine øyne tre lengre opphold i løpet av sommeren og høsten, ideelt sett med en fjerde samling rundt nyttår.

Ei uke i Ramsau på høsten kan være kjempefint med tanke på å komme seg på ski, få fine treningsforhold, pent vær og rolige omgivelser.

Med tanke på høydeeffekt har det derimot lite for seg, spesielt om man bor nede i Ramsau sentrum. Da er man strengt ikke på høydesamling. Derfor har jeg også valgt å legge til ei uke på høstens teamsamling i Ramsau, slik at jeg får rundt tre uker da også, der vi da skal bo oppe ved heisen på 1.700 meters høyde.

Om denne samlingen kan jeg fortelle at den startet i Seiser Alm, fortsatte i Livigno der jeg er nå og avsluttes med ei uke ved Stelvio-passet. Mens Seiser Alm og Livigno ligger på 1.800-1.900 meters høyde, skal vi bo rundt 2.800 meter den siste uka. Der skal vi også gå på breen rundt 3.300 moh, og i så måte blir dette den mest ekstreme høydesamlinga jeg har vært på.

22 dager, rundt 75 timer trening og seks-sju hardøkter er oppskriften på suksess, og så lenge jeg klarer å beholde overskuddet underveis er jeg sikker på at dette gjør meg til en bedre skiløper.

Det mest spesielle med denne samlingen er likevel at jeg er med Petter Northug på tur, noe som gir usedvanlig god matching på hver eneste økt. Tilbake i godt gammelt slag er Petter kanskje verdens beste skiløper, og det er både motiverende og inspirerende å se hvor lista ligger på hver eneste økt. Med seg på tur har også Petter sin klubbkamerat Vidar Undebakke, som har prestert på høyt nivå i en rekke nasjonale renn.

Den siste uka får jeg også muligheten til å måle krefter med russiske Ilya Chernousov, som tok bronse på femmila i Sochi, så jeg kan i hvert fall ikke klage på matchingen.

Forhåpentligvis gir høydeeffekten og nivåhevingen på treningen et løft også når jeg kommer hjem, noe som også vil komme lagkameratene mine til gode.

Motivasjonen står det i hvert fall ikke på!

IMG_4974-1.JPG