Min beste åpningshelg

Publisert 26.11.2014 | Ukategorisert

IMG_5347
FOTO: Eirik Lund Røer, SKIsport

Åpningshelga på Beitostølen er historie, og jeg kan se tilbake på min beste åpningshelg noensinne.

Nå skal det imidlertid sies at plasseringene var alt annet enn imponerende, men dette skulle jeg heller ikke ha fokus på denne helga. Målet med de tre konkurransene på Beitostølen, og distanserennene spesielt, var å være nærmere vinneren enn før. Målet er tross alt å vinne slike renn en dag, og da må man komme nærmere fra år til år for å se fremgang.

De som kjenner meg, vet at åpningshelga på Beitostølen har for vane å være den dårligste konkurransehelga i løpet av sesongen. Dette henger sammen med at jeg er det som på godt norsk kalles for en «slow starter». Tidligere har jeg vært både fire, fem og seks minutter bak vinneren, gjerne utenfor de 100 beste, også i sesonger der jeg senere har vært blant de ti beste i norgescup og de 15 beste i NM.

Hvorfor jeg er såpass mye dårligere i de første rennene vet jeg ikke, og om jeg hadde visst hvorfor ville jeg nok vært mye høyere opp på listene i helga. Sannsynligvis er årsaken sammensatt, men tidligere har mye handlet om overskudd. Etter å ha vokst veldig som utøver denne sesongen, var jeg i det minste bestemt på at overskuddet skulle være på plass, slik at jeg skulle være fysisk og ikke minst psykisk rustet til å gå skirenn denne helga. Når jeg ser tilbake på resultatene synes jeg absolutt at jeg fikk til det, noe jeg tar med meg videre som nyttig læring.

På helgens to distanserenn var jeg 2.49 minutter og 2.14 minutter bak suverene Martin Johnsrud Sundby, på henholdsvis 15 kilometer klassisk og 15 kilometer fristil. Helga ble avsluttet med en forferdelig sprintprolog søndag, der det dessverre var slutt på det berømte overskuddet.

Likevel velger jeg å ha fokus på det positive, som var gjennomføringen av de to distanserennene. Her gikk jeg to ålreite konkurranser, tidligere åpningsrenn tatt i betraktning. Teknikken stemmer forholdsvis bra, og jeg orker å presse fra start til mål etter et noe beskjedent åpningstempo både fredag og lørdag. Ski og annet utstyr fungerte helt utmerket, og jeg føler at smøreteamet og jeg er langt bedre forberedt og samkjørt enn på samme tid i fjor.

Plasseringene var som nevnt alt annet enn imponerende, der jeg ender på 89. og 76. plass på henholdsvis klassisk- og skøyterennet. Blant de norske løperne var jeg rundt nummer 50, noe som for så vidt er samme nivå som jeg har holdt tidligere. Forskjellen er imidlertid at det stadig blir tettere i norsk langrenn. Det betyr igjen at avstanden opp til plasseringer jeg har mål om å nå i løpet av vinteren, absolutt ser ut til å være innenfor rekkevidde. I løpet av vinteren håper jeg å kunne halvere distansen opp til de beste løperne, og det har jeg stor tro på at jeg skal få til.

Likevel må man ikke glemme at det gjenstår mye jobb med både fysikk, psyke, teknikk og utstyr før jeg er der jeg ønsker å være. Da er det godt å ha fått en del gode svar allerede. Det jeg tar med meg videre mot norgescupåpningen på Gålå kommende helg, der vi skal gjennom en minitour, er min beste åpningshelg noensinne og en godfølelse jeg ikke kan huske å ha kjent maken til etter sesongens første skirenn.