Ikke helt som planlagt

Publisert 01.03.2015 | Ukategorisert

10995081_840885602649401_149964155_nDet har blitt mye mas om sykdom i innleggene fra meg i det siste. Om det skyldes min favorisering av partall eller om det er rene tilfeldigheter vites ikke, men akkurat som at de første månedene i 2014 ble mine beste i skisporet noen gang, har de første månedene i 2015 ikke vært i nærheten av like gode. Her er en liten oppsummering:

Som tidligere nevnt fikk jeg en forkjølelse rett over nyttår. Den ble jeg heldigvis raskt kvitt og rakk dermed å få med meg et renn under Skandinavisk cup i Falun. Om jeg pådro meg noen nye basilusker i Falun eller fikk tilbakeslag er vanskelig å si, men 2 dager etter konkurransen måtte jeg på nytt legge inn årene og innta horisontalen i sofaen. Etter en ukes tid var jeg såpass bra at jeg kunne begynne å bevege meg igjen. Med 6 dager til NM start var tiden knapp. Jeg rakk å få med meg et lokalt skirenn i Trondheim som ga troen på at det hvertfall var vits i å stille opp, men resultatene i NM ble begredelige, selv om en 5. plass i stafetten var et lite lyspunkt. Kroppen min trenger tydeligvis tid for å bygge seg opp etter sykdom og NM kom minst en uke for tidlig.

Uka etter NM var det Holmenkollmarsjen. Det ble en kjempeflott tur i strålende vær og fantastisk terreng. Som Oslogutt og skiløper med forkjærlighet for lange renn, er det nesten flaut å si at det var første gang jeg gikk rennet, men det er nok ikke den siste. Resultatet ble heller ikke så verst. Selv om jeg slet i de første bakkene opp til Heggelivann kom det seg etterhvert og jeg kom i mål til en 7. plass i det sterke startfeltet. Helt siden jeg ble syk for andre gang hadde jeg sett meg ut rennene i Skandinavisk cup i Latvia, 2 uker senere, som et realistisk mål for når jeg kunne være tilbake i god form, nå virket dette å være innenfor rekkevidde. Jeg dro tilbake til Trondheim etter Holmenkollmarsjen for å fortsette treningsforberedelsene og studere litt.

2 dager senere våknet jeg igjen med vond hals. Etter endelig å ha kjent litt på godfølelsen var det et hardt tilbakeslag. Etter å ha vært syk 2 ganger de siste 3 årene var jeg nå blitt forkjølet for tredje gang på drøyt 6 uker. Igjen fikk jeg en ukes treningsopphold. Da vi i teamet dro til Latvia på torsdag hadde jeg 2 dager med rolig trening i kroppen. Det var helt på grensen til at jeg ble med, men etter å ha vurdert situasjonen fant jeg ut at den raskeste og beste måten å komme i form på var å gå disse skirennene. Så fikk resultatene bli som de blir. Og  resultatene ble dårlige. Det ble 2 tunge dager i  de latviske skoger, men jeg ble ikke verre og kroppen fikk 2 harde gjennomkjøringer. I tillegg er det en flott inspirasjon å kunne være på tur og følge med på resultatene til resten av gjengen. Spesielt U-23 VM gullet til Magne var rått og som ikke det var nok vant han 30 km skøyting i Latvia. Og Magne er bare første års senior. Dette kommer til å bli gøy i årene som kommer!

Denne helgen gikk jeg Skienern på Oppdal, et 42 km langt turrenn. Jeg var spent på formen og hvordan kroppen skulle kjennes ut. Heldigvis var den mye bedre enn i Latvia. Resultatet ble en 2. plass bak Eldar Rønning. Nå er håpet at sykdomsproblemene er et tilbakelagt kapittel og at jeg endelig kan få en litt lengre periode uten avbrekk. Da vil forhåpentligvis formen være på plass både til Norges cup rennene i Meråker neste helg og til resten av sesongen. I Meråker skal det gåes sprint klassisk på lørdag og 30 km enkeltstart skøyting på søndag. Sist gang det ble gått en intervallstart på mer enn 20 km i NC senior eller skandinavisk cup var i desember 2010. Etter min mening er det derfor på høy tid å få øvelsen tilbake på programmet. Uansett om formen er god eller ikke blir det gøy å prøve seg på en god gammeldags tremil.