Mars blir en höjdare

Publisert 10.03.2015 | Ukategorisert

Skiløyper Lillehammer

Jeg elsker å være skiløper, og jeg elsker å gå skirenn. Mars og april er også noe jeg har utviklet et kjærlighetsforhold til, rette og slett fordi det er på denne tiden av året det er best å være skiløper, i hvert fall hvis man tenker utelukkende på skiforholdene. Sola skinner, temperaturen er fin og kommer man seg opp i høyden er det som regel fantastiske skiforhold, som dette bildet tatt forrige uke viser.

Det eneste problemet, og her vil jeg faktisk bruke ordet problem, med å være skiløper i mars og april, er at det knapt finnes skirenn, i hvert fall de rennene jeg vil gå. I Norge er det slik at langrennsinteresserte over hele landet går over lik for å finne den første snøen i november og begynnelsen av desember, og da skal det naturligvis arrangeres både TV-sendte FIS-renn, World Cup og barne- og ungdomsrenn i denne perioden.

Det i seg selv er imidlertid ikke problemet. Problemet er at mens interessen på den ene siden er voldsom i november/desember, så daler både interessen og viljen til å arrangere skirenn utover senvinteren og våren, når det faktisk er fine skiforhold. Bare tenk litt over det. Folk foretrekker altså mørketid, isete kunstsnøløyper uten snø i terrenget, sur vind og regn fremfor lengre, lysere dager, trikkeskinner og snødekt natur i behagelig temperatur. Jeg forstår det bare ikke.

At det er finest å gå på ski i mars og april ser imidlertid turrennarrangørene ut til å ha forstått, men enn så lenge er det ikke turrenn jeg satser på. Derfor er det rett og slett en utfordring å finne interessante renn, som utvikler meg som langrennsløper, i mars og april. Dette tror jeg mange andre langrennsløpere også føler på, noe som har lett for å gå utover motivasjonen, men heldigvis har jeg mulighet til å gjøre noe med det.

I morgen tidlig setter jeg meg på flyet til Geneve, der turen raskt går videre til Chamonix, sammen med lillebror Mårten, to lagkamerater fra TVI og en lagleder. Der skal vi delta i finalen i Alpen Cup, en minitour som består av 3,3 km klassisk prolog, 15 km fristil individuell start og 15 km klassisk jaktstart. Alt dette i konkurranse med de nest beste fra Mellom-Europa. Bedre matching er det vanskelig å få!

Noen dager etter vi kommer hjem fra Chamonix, setter jeg meg i bilen og kjører til Bodø. Der venter Nord-Norsk Mesterskap i langrenn, i konkurranse med venner og bekjente fra blant annet Team Veidekke Nord-Norge. 7,5 km klassisk og 15 km fristil fellesstart står på programmet, og også her blir det høy kvalitet på både arrangement og konkurrenter.

Etter noen dager hos familie i Narvik, venter NM del to i Harstad. Der skal vi gå 10 km klassisk individuell start og 50 km klassisk individuell start. Sistnevnte distanse blir selve rosinen i pølsa denne sesongen. Jeg tror det blir forferdelig tøft å gå 50 kilometer alene på bløt vårsnø rett ved havet, men likevel gleder jeg meg mer til dette rennet enn jeg har gjort til noe annet renn i karrieren min. 50 km klassisk med individuell start  er selve langrennsøvelsen, og jeg gleder meg til å måle krefter med alle de beste langrennsløperne i Norge.

Jeg har med andre ord en travel og morsom måned å se frem til, og jeg er sikker på at mars blir en höjdare!