«Hva skjedde?»

Publisert 16.11.2015 | SamlingUkategorisert

(Forsidebildet: Eirik Lund Røer/SKIsport)

Åpningshelgen  på Beitostølen er over. En kan si at Team Veidekke Oslofjord fikk markert seg bra. Her er min opplevelse av åpningshelgen:

I forkant hadde jeg egentlig vært i bra form på alle hardøkter i to uker.  Jeg hadde derfor et håp om at denne gangen skulle jeg treffe med formen på Beitostølen.

Fredagen startet med kvinnenes åpningsrenn på TV-skjermen. Karianne Jevne staket! Første gang noen kvinne har staket på Beitostølen. Det var ordentlig morsomt å se på. Ble bare litt frustrert over at det var voldsomt fokus på at Ingvild Flugstad Østberg staket, når det allerede var noen ute i løypa som staket. NRK-gutta, dere må følge bedre med 😉 Karianne endte på 19. plass, imponerende på blanke ski!

Foto: Eirik Lund Røer/ SKIsport

Foto: Eirik Lund Røer/ SKIsport

 

Fortsatt litt tid igjen før jeg skal ned på stadion. Fysikkboka ligger åpen i fem minutter før jeg forstår at jeg nå ikke akkurat klarer å tenke på om den termodynamiske prosessen er reversibel eller ikke-reversibel. Jeg tenker bare på om jeg bør stake eller bør gå med feste.

 

Halvannen time igjen til start. Jeg har et blankt klassiskpar (stakepar), og et klassiskpar med feste. På ski har alltid diagonalgang vært min styrke, og staking min store svakhet. Forholdene er raske, stavfestet er godt, og klassiskparet med feste sitter ikke ordentlig. Det er alltids mulig å legge på mer, men nei, det vil ikke lønne seg. I tillegg er min erfarne trener Lars Christian Aabol klar i talen: det skal stakes!

Det var kun i konkurranseløypene det var snø, så alle varmet opp på beina. Jeg stilte nærmest alle løperne jeg møtte spørsmålet «feste eller blanke ski?». Overraskende mange i mine øyne svarer ski med feste. Og folk er overrasket over at JEG staker. Fikk faktisk høre i etterkant av løpet at det ble sagt at siden Mysen staker, bør alle stake 😉 Uten å tenke altfor mye på resultatmål tenkte jeg at topp 50 ville være bra.

Tvilen på om jeg hadde gjort det riktige valget, kom snikende, selv om den heldigvis ikke var altfor stor. Valget var tatt. Jeg sto på startstreken. Solen kom frem, og det var ganske varmt. Digg. Da slipper jeg hvertfall å bli kald på hendene. Og så er vi igang. Jeg åpner selvfølgelig skikkelig hardt og er offensiv. Er nr. tre av alle som har startet etter fire minutter av løpet. På toppen av løypa etter to km føles det som om jeg har åpnet litt hardt. Men jeg får sekunderinger videre ut i løpet om at jeg først leder, og så er rett bak nr 1. Han som leder er ingen andre enn Team LeasePlan Go sin langløper, Christoffer Callesen, som utenom å være en strålende langløper skriver utrolig godt! «Wow» tenker jeg, men samtidig vet jeg at det kommer ca. 60 løpere med bedre ranking «jaktende» bak meg. De gode sekunderingene fortsetter. Jeg hører navnet mitt på stadionanlegget etter hver runde. Må da være et godt tegn?

Karakteristikk teknikk. Foto: Eirik Lund Røer/SKIsport

Karakteristikk teknikk. Foto: Eirik Lund Røer/SKIsport

Sisterunden er seig. Jeg har sjeldent staket maks i 15  kuperte kilometer. De bratte kneikene kommer jeg meg såvidt over. Teknikken, som allerede var «karakteristisk», har blitt enda mer spesiell. I løpet av  staketaket er ryggen nesten over hodet mitt. Men likevel synes jeg at jeg holder ganske bra. Gjør en bra finish, og kommer i mål 16,5 sekunder bak ledende Callesen. Jeg skjønner at jeg har gjort et godt løp,  og håper på at det hvertfall blir topp 30.

Jeg kommer meg fort inn i vår eminente smørebod, og følger resten av løpet på TV inne i boden. Ser at jeg er nr. 10  etter 7,5 km etter at alle har passert. Den iboende skepsisen i meg sier til meg at jeg  hadde vel dårlig trøkk siste halvdel av løpet, men at det nå hvertfall blir topp 20. En etter en av  løperne kommer i mål, og jeg taper ingen plasser siste halvdel av løpet. Martin Johnsrud Sundby blir disket. Jeg ender derfor på delt 9. plass med min store klubbhelt Anders Aukland. «Hva skjedde?» spør jeg meg selv. Og det spørsmålet stiller jeg meg selv fortsatt 😉

 

Dette løpet kostet. Selvtilliten var der før lørdagens skøyterenn, men etter én km kjente jeg at det var tungt. Følelsen kom seg underveis i løpet, og jeg kom inn til en hederlig 53. plass, mitt nest beste resultat på Beitostølen. På sprinten blir det selvfølgelig staking igjen. Ingen diagonaltak i løpet av helgen. Jeg har lite å stille opp med i stakesprint, og blir nummer 63 på en ok dag.

 

Av høydepunkter for teamet ellers i helgen, foruten Kariannes stakeprestasjon,  gikk Johan inn til sitt desidert beste renn på Beitostølen med en 11. plass på klassiskrennet! Sindre Odberg Palm viste på sprinten at han ikke er langt unna verdensklasse på klassisksprint, med 2. plass i prologen og 4. plass til slutt. Helt rått!

Sindre Odberg Palm med full kontroll. Foto: Eirik Lund Røer/ SKIsport

Sindre Odberg Palm med full kontroll. Foto: Eirik Lund Røer/ SKIsport

Neste renn er Norges Cup på Gålå. Oslofjord satser på å slå fra seg der også!

Skrevet av:

Eirik Mysen

Født: 06.06.93

Kommer fra den relativt snøfattige øya Nøtterøy rett ved Tønsberg i Vestfold.  I barndommen var det fotball og løping på sommeren, og ski på vinteren, før det etterhvert helte mer og mer mot ski på heltid.  Satser nå 100 % på ski, og ved siden av skisatsingen studerer jeg Kybernetikk og Robotikk (sivilingeniør) på NTNU på deltid.  Er også svak for løping, så tar med meg alt fra baneløp til motbakkeløp i barmarksesongen.  Sammen med Palm er undertegnede de mest «erfarne» Oslofjord-løperne. Satser på at fremgangen jeg har hatt i Oslofjord fortsetter i samme stil!