Opp- og nedturer

Publisert 11.01.2016 | Ukategorisert

Livet som langrennsløper byr på både opp- og nedturer, og helgen i Östersund ble for min egen del en gedigen nedtur. Når du kjører 1200km tur-retur så forventer man at en eller annen form for positiv opplevelse skal komme ut av det hele. Den eneste prestasjonen jeg kan trekke frem fra helgens skandinavisk cup er et fall jeg hadde på fredagens trening. Et fall som hadde passet inn i alpinsirkuset og som satte en stopper for resten av mine konkurranser denne helgen. Det er ikke hver dag man er vitne til en nesten to meter lang mann, ikledd trikot, som deiser gjennom sikkerhetsnettet som følge av en klassisk innerski, hvertfall ikke i langrennsløypa. Resultatet endte med 4-5 timer på sykestua før de konkluderte med at det ikke var brudd, men en kraftig forstuelse/brist i tommelen. Hendelsen medførte forøvrig at sprintløypa ble endret for å redde liv i neste dags konkurranse. Da jeg selv ikke kunne stille til start må jeg ærlig innrømme at jeg håpet at kulden skulle gjøre sitt slik at sprintkonkurransen ville bli avlyst. Det ble nesten en realitet, for etter å ha gjennomført prologen bestemte arrangøren seg for å stoppe konkurransen og la prologtidene bli gjeldene som sluttresultat. En rimelig spesiell sprint med andre ord.

Når ting ikke går helt som planlagt for min egen del er det vanvittig morsomt å ha lagkamerater som presterer ut av en annen verden. På fredagens skøytedistanse tok Johan en fantastisk 4. plass som må betraktes som karrierebeste i skøyting, og når Hammerlund og Mysen følger opp med henholdsvis 9. og 18. plass må det sies å være svært god laginnsats. Inger var den eneste av jentene på startstreken og hun tok seg inn til en finfin 17. plass. Lørdagen ble som nevnt av det spesielle slaget, og Johan var den eneste som stilte til start for å forsøke å ta med seg noen poeng i skancupen. Dessverre endte det hele med en 38. plass, under sekundet fra avansement. Søndagen skulle bli Team Veidekke Oslofjords store dag. Det som i utgangspunktet var 30km klassisk fellesstart ble kuttet ned til 16km pga. kulda. Denne dagen var det Hammerlund som virkelig skulle vise seg frem. Rulleskikongen fra Asker har oppnådd det som er å oppnå med asfalt under hjula, men denne dagen klinket han til med en strålende 2. plass i det som må ha vært et vanvittig sluttoppgjør. Undertegnede var ikke til stede, men når resultatlista viser at kun 15-20 sek skiller de 30 første løperene, så trenger man ikke være rakettforsker for å forstå at det har vært hard kamp om plassene. Ikke nok med at Hammerlund er på pallen, men Hoel går også nok et godt renn og plasserer seg på en sterkt 6. plass. Han viser at han har etablert seg i toppen, og blir å regne med også videre utover sesongen. Inger viste nok en gang at hun er i form med en 20. plass, mens Mysen sto av for å spare lungene til tiden framover.

Jeg er stolt over å være på et lag som presterer på det nivået det gjør, spesielt når ting ikke klaffer for min egen del.

Skrevet av:

Sindre O. Palm

Født: 27.01.92

Født og oppvokst i Spydeberg, Østfold. Jeg har alltid vært glad i idrett, spesielt fotball og langrenn. Østfold er et snøfattig fylke, og når jeg fikk sjansen så flyttet jeg til Hovden og gikk videregående der. Som junior og førsteårs senior var jeg tilknyttet Hovden Skigymnas. Fra høsten 2011 til året 2014 var jeg bosatt i Lillehammer, hvor jeg fullført en Bachelor i økonomi og administrasjon. Jeg går nå inn i mitt tredje år som Veidekke-løper, og skal forhåpentligvis prestere bra til vinteren!

Takk for meg 😉