Den kalde fine tida

Publisert 29.10.2016 | Ukategorisert

På torsdag landet store deler av teamet på Gardermoen etter årets Ramsausamling. Samlingen bestod av 9 treningsdager, hvor alle førsteøktene ble tilbrakt på breen. Vi fikk gått mange timer på ski i tynn luft og på gode skiforhold. Vi fikk også gjennomført 3 gode hardøkter i «lavlandet». Ikke bare gir denne samlingen oss verdifulle treningstimer og teknikkøkter, men vi får også oppleve fantastisk natur og fine omgivelser. Så glad som jeg er i fin natur gir det meg en ekstra motivasjonsboost å trene i slike omgivelser. Er du like glad som meg i ski, snø og fjell anbefaler jeg deg å se Supervention II som går på kino i disse dager.

img_2422

 

Tiden etter samlingen blir brukt til å finne tilbake til overskuddet, gå ned på antall treningstimer, gjøre noen skippertak med skolearbeidet, være litt sosial og i tillegg forberede seg til sesongstart. Vi venter også på at snøen skal legge seg så vi kan gå på ski i fine forhold her hjemme.

img_2424

 

Årets sesongstart foregår på Beitostølen fra 18. til 20.november. Det vil si om knappe tre uker. Tradisjonen tro møtes alle langrennsløpere spente til start på sesongens første renn. Det er her alle treningstimene som har blitt tilbakelagt siden forrige sesong skal omgjøres til resultatlister. Er man bedre enn i fjor? For de fleste av løperne på Team Veidekke Innlandet er ikke åpningen på Beitostølen sesongens viktigste helg, men hvem vil vel ikke ha en bekreftelse på at jobben man har gjort det siste halve året har ført til utvikling? For min del handler de første skirennene om å komme i gang, jakte på en god følelse og kanskje gå på seg litt selvtillit. Det kommer flere skirenn, og det kommer viktigere skirenn. Langrenn som idrett handler om å gå fortest mulig fra start til mål i skirenn, og man har alltid en forventning om hvordan det skal gå. Det fører til at man blir nervøs og føler et press på å prestere. Noen ganger er man så nervøs at man kaster opp på vei til start, men når startskuddet går og man er sluppet fri av startpinnen er nervøsiteten omgjort til ekstra krefter og mer fokus. Man kan føle ytre press fra omgivelsene, men i de fleste tilfeller kommer det største presset fra oss selv. Vi driver med langrenn fordi vi drømmer om å hele tiden bli bedre på veien mot å bli best. Som følge av det stiller vi høye krav til oss selv, og noen ganger innfrir vi våre egne krav og forventninger. Følelsen man sitter igjen med når man går gode skirenn er den beste for oss langrennsløpere. Den gir oss bedre  selvtillit og selvfølelse, og følelsen av å lykkes er for de fleste mennesker gull verdt. Det er den som gjør hele jobben verdt det. Alle treningstimene vi har lagt ned i bra og dårlig vær, alt vi har ofret og alt vi har presset oss gjennom. All smerte, all glede, alle tårer og all latter. Det er da man tenker over hvor heldig man er som har mulighet til å drive med idrett. En idrett som står så sterkt i Norge og som bygger på lange tradisjoner. Man tenker over hvor heldig man er som er på et lag hvor alt er tilrettelagt for at man skal utvikle seg, en trener som jobber for at vi skal leve drømmene våre, alle sponsorene som er villige til å bruke ressurser på oss og ikke minst en mor og en far som har stilt opp for oss i alle år. Vi vil jo så gjerne også innfri alle deres forventninger!

 

img_2401

Et smil fra meg til deg, sees til vinteren!

Skrevet av:

Mari Støen Gussiås

Født: 14.02.94

Født på Kongsvinger og oppvokst i Molde. Har vært veldig aktiv gjennom oppveksten, og har blant annet drevet med fotball, orientering og skiskyting. Jeg flyttet til Lillehammer da jeg var 16 år for å begynne på skiskytterlinja på NTG. Etter videregående la jeg børsa på hylla, og har siden den gang satset fullt på langrenn. Ved siden av satsingen studerer jeg økonomi på Høgskolen i Lillehammer, og blir ferdig med bachelorgrad der i løpet av året.