Ramsau – en story

Publisert 12.10.2016 | Ukategorisert

Møter et par trøtte tryner mandag morgen. Kun tre dager siden forrige samling. Vil alle komme seg gjennom samlingen?

 

Tid er penger 😉

På den ca. tre timer lange bilturen fra Munchen til Ramsau har den samme  McDonaldsen blitt et fast stoppested. Deilig med litt fastfood før høyden.

Første natta går bra, og kroppen har ennå ikke signalisert at den får inn for lite luft, hvilepulsen er som normalt. Men de første dagene på breen er i beste fall ok. Går sakte sakte, men måler akkurat litt for høyt (1.6). Tenker umiddelbart at nå har jeg hvilt for dårlig mellom samlingene, ikke bra. Bekymringene snur fort når laktaten oftere er under 1 enn over, fra dag 5 og utover.

OK vær på løpetur

OK vær på løpetur

Av de andre på laget er laktaten varierende. Mens Amalie fikk tilnavnet «laktatdronninga», ble det mange korte turer på breen for Kasper sin del. Humøret og antall ord ut fra Kaspers munn kan sies å være omvendt proporsjonal med laktatnivået på denne samlinga. Coach Aabol nyter sola og passer på at han blir tan, og er rimelig fornøyd med at han måler lavere oppe på breen enn halve laget.

Laktattesting, det mest nervepirrende i løpet av dagen

Laktattesting, det mest nervepirrende i løpet av dagen

Dagene er relativt like. Første gondolen er et must. Vi bor på et hotell 100 meter unna heishuset (1700 moh.), noe som er digg når en drar opp på breen hver dag. Så trenær vi et par timær (), ned å spise 4-retters lunsj(alt for mye salat, suppe, middag, dessert) og surre bort 1 time på SoMe (Strava,Instagram,Snapchat, Facebook) før det blir en time på øyet.

De første minuttene etter power nap-en er tøffe, fristelsen for å sovne igjen er altfor stor. Derfor hjelper det at Kasper (romkamerat) skubber borti meg #lagkamerat. Så et par tørre skiver med en stor dose Nutella før det bærer ut på ny økt. Igjen 4-retters middag, og igjen en del SoMe. Selve middagene er fine de. Jeg er litt urolig og blir beskyldt for å ha «tics», men jeg skylder på at jeg jobber med  holdninga, faller så lett sammen i overkroppen 😉

Rulleskitur med 800 m høydeforskjell fra bånn til topp

Rulleskitur med 800 m høydeforskjell fra bånn til topp

Får også lagt inn litt bordtennis, og får bekreftet at Kasper ikke liker å tape no matter what en spiller om 😉 De som kjenner meg, vet at jeg er håpløs til å legge meg tidlig nok, men med Kasper på rommet «lærer» jeg meg å legge meg tidlig. Er ikke så vanskelig ass. Kl 22.15 er det lesetid, Kasper med «I think therefore I play» av Pirlo og undertegnede med «Jeg er Zlatan».

Midtveis i samlinga er det duket for styrkeøkt nede i Ramsau. Oslofjord-gjengen trener ikke den tøffeste styrken siden vi er i høyden, mens en gjeng svensker kjører intensiv CrossFit. Forskjell på folk. Ellers er deler av russiske landslaget der med Ustijugov i spissen. Amalie blir litt starstruck og vil veldig gjerne få ta bilde med Ustijugov. Ender med et «snikfoto».

Fact: Begge på bildet har Junior VM-gull!

Fact: Begge på bildet har Junior VM-gull!

Mens laktaten til Kasper synker og humøret stiger, sliter Ek litt mer, og finner ut at han drar hjem på tirsdag, tre dager tidligere enn planlagt. Han drar sammen med laktatdronninga og coach Aabol (de t hadde planlagt avreise tirsdag), mens Kasper, Palm og undertegnede skal få suge ut noen siste timer på breen de siste dagene.

Fra å gå med shorts og faktor 20 på breen de første dagene, snur været halvveis. Eneste digge med det er at det er voksføre resten av samlinga.

Ikke så glamorøst lenger

Ikke så glamorøst lenger

Etter 12 dager, 42 timer og 13 000 høydemeter er både kropp og sjel klare for avreise, men jeg var ikke helt klar for tre flyvninger. Ramsau-Munchen-København-Oslo-Værnes-Trondheim tar ca. 12 timer. Prøver meg på hardøkt dagen etter denne reisedagen (Hommelvik Grand Prix), det funker særs dårlig. Beina er cake og jeg er helt utmattet resten av dagen. Blir godt med litt ordentlig hvile (og altfor mye skole) nå!  Ciao

Skrevet av:

Eirik Mysen

Født: 06.06.93

Kommer fra den relativt snøfattige øya Nøtterøy rett ved Tønsberg i Vestfold.  I barndommen var det fotball og løping på sommeren, og ski på vinteren, før det etterhvert helte mer og mer mot ski på heltid.  Satser nå 100 % på ski, og ved siden av skisatsingen studerer jeg Kybernetikk og Robotikk (sivilingeniør) på NTNU på deltid.  Er også svak for løping, så tar med meg alt fra baneløp til motbakkeløp i barmarksesongen.  Sammen med Palm er undertegnede de mest «erfarne» Oslofjord-løperne. Satser på at fremgangen jeg har hatt i Oslofjord fortsetter i samme stil!