Benditeffekten! Amen

Publisert 21.01.2014 | Renn

På NM-pre camp tidlig mandag morgen, tre dager før første NM-distanse, i et kaldt soverom i en diger hytte i Fagerlia, våknet jeg med trykkende bihuler og en tett nese. Min første tanke: Faen!!

Kvelden før hadde jeg hatt en god og rolig skøytetur i treningsrunden i Meråker. Det var sinnsykt kald. Minus 24 grader viste termometeret på hytta, og i noen partier i løypa krøyp gradene enda lengre ned på stokken. Skjærende knitring fra skia, stjerneklar himmel, fullmåne, krystallklar luft og en stillhet som man bare får langt ute i marka gjorde turen minneverdig. Magisk stemning! Uansett, alt annet enn nesa og øynene var godt tildekket, noe  tydeligvis også de burde ha vært. For det straffet seg som nevnt..

Moralen? Ikke tren ute når det er så jævlig kaldt.. Finn på noe annet – i varmen!

Med kun få dager igjen, måtte jeg sette “alle mann til pumpene”! På vei hjem fra skiparadiset fikk jeg tak i alt sunt og godt Bama/Bendit hadde – juice, smoothies og frukt – og slurpet, spiste og drakk det jeg maktet av disse varene resten av dagen. Med andre ord, jeg satset alt på benditeffekten!

IMG_3214

Den holdt sine ord, og dagen etter var jeg utrolig nok helt fin. NM var reddet!

Dermed ble det tur til Lillehammer i en fullpakket Peugeot med Maria som kartleser.

15km klassisk åpnet jeg friskt, men fikk svi for åpningsfarta etter 6-7km. Det begynte å rakne. Karret meg inn til en 20.plass. Noe som er greit nok, men jeg vet at jeg kan bedre.

Høydepunktet ble sprinten, hvor jeg gikk inn til 22.plass i prolog og en 17.plass totalt. Dritkult! Stort er det og stolt blir man når hele laget går så bra!
Spesielt grattis til Kathrine med 2.plass – vel fortjent 🙂
Skal også nevnes at smørerne gjorde, som dere kanskje merket, jobben sin utmerket, og ga oss topp ski! Ikke bare denne dagen, men hele helga. De er gode!

Duathlonen startet som de fleste store fellesstarter. Alle vil gå først, uansett hvor langt bak de starter, og alle vil helst være først over bakketoppen på vei ut fra stadion første gang. Resultat: Kaos. Staver deltes og ski fikk unormale vinkler. Jeg berget sånn sett, men også min porsjon uflaks/klønethet måtte få sitt utspring. Tryna i et lite elegant stup/mageplask i nedoverbakke da jeg snubla i mine egne ski etter ca 2.5km. Reiste meg opp med et titalls skiløpere susende forbil.  Min første tanke: Faen!!  Jakten startet på nytt, og det ble et slit uten like til mål. Endte på en godkjent 11.plass og beste U23-løper. Yess!

Med tanke på U23-VM, som var et mål for sesongen, hadde jeg gått meg solid inn i Voukatti før jul, gått meg ut i Skellefteå/Piteå etter jul, og halvveis inn igjen i løpet av NM. Var derfor i tvil om jeg fikk være med. Tvilen var heldigvis forgjeves, for Italia-tur blir det.

Skal gå begge distansene i Val di Fiemme og ble til og med vurdert til sprinten, noe som er rått! Har vært milevis unna å få gå disse sprintene tidligere, og nå er jeg førstereserve. Fett!

Dette innlegget ble i lengste laget, men har du lest helt hit er du erklært ekte TVT-supporter! 😉

Arrivederci  //Mathias

Skrevet av:

Mathias Rundgreen

Team: Benditeffekten! Amen

Født: 21.02.91

Startet min skikarriere først i Kjelsås IL som 6/7-åring, før jeg flyttet til Trondheim i 2000 og begynte på langrenn for Byaasen Skiklub i 2005. En stor og god treningsgruppe der gjorde at jeg trivdes godt og etterhvert klatret på resultatlistene (137.plass på første HL)… Etter en lærerik juniortid ved Heimdal VGS kom jeg inn på det nåværende Team Veidekke Trøndelag som førsteårs senior.