NM del 1 over for denne gang

Publisert 24.01.2014 | Ukategorisert

For min del ble NM en stor opptur, men samtidig en stor nedtur. Torsdag sleit jeg med litt glatte ski, men kjempet meg inn til en 9.plass jeg er veldig godt fornøyd med.
Fredag var jeg klar for ny dyst, denne gang med skøyteski på beina. Jeg gikk for første gang i historien inn i NM med en veldig ro da jeg stod på start. Ting har stemt denne sesongen, og jeg har vist at jeg kan! Det gjorde at jeg klarte å gå en “kontrollert” prolog som var god teknisk uten å stresse en meter. I finalene føltes det bare bedre og bedre, og å nå finalen, som egentlig var hovedmålet for dagen, var jeg godt fornøyd med. I finalen møtte jeg mange sterke kort. Jeg klinka til, og ble nummer to, noe jeg ikke hadde trodd på forhånd. Så nærme de aller beste har jeg aldri vært, og å ta steget opp på pallen, var utrolig stort for meg. Veldig moro var det også at vi var to Varden-løpere i finalen, og at Anne Kjersti nesten kvalifiserte seg hun også. I tillegg havnet Trude på 15, og gutta leverte også en kanoninnsats!

DSC_0109

Å gjøre det bra i skirenn handler også om ulike praktiske ting. Dette i form av dopingkontroll, blomsterseremoni, pressekonferanse, intervjuer etc. Det ble en LANG dag, og jeg la meg med lett hodepine fredag kveld. Det ble verre gjennom natta, og lørdag våknet jeg med dundrende hodepine. Jeg ble dratt mellom den enorme lysten til å gå NMs siste enkeltdistanse, duathlon (som jeg vanligvis går ÉN gang i året), og å stå over og tenke på helsa. Jeg dro ned på stadion i håp om at det skulle gi seg med en dose smertestillende. Men å lure kroppen når den egentlig ikke er 100% var en for dum risk å ta. I dialog med mitt støtteapparat, ble vi enige om å stå over dagens renn.
Jeg dro opp på hytta, og gjorde alt jeg kunne for å bli kvitt hodepinen. Det lettet litt, men jeg følte meg litt “tett i pappen”. I samråd med min lege, valgte vi å reise hjem fra Lillehammer. Det betydde brått at jeg heller ikke fikk gå stafett for og med Varden dagen etter, og DET var en forferdelig karamell (smakte dritt!!) å svelge! Stafetten har jeg gledet meg til et helt år. Det å få gå på lag med de du trener sammen med, for klubben din, for bygda, og som den folkefesten stafetten er, var det en gedigen nedtur. MEN helsa går foran alt, og det kommer mange viktige skirenn i tiden framover.
Dagene i Oslo ble brukt til restitusjon av beste sort, med en bedre halvdel som vartet meg opp med god mat og godt humør. Jeg har også fått litt god kvalitetstid med lillesøsteren min.

DSC_0015

Det ble heldigvis “bare” en tre-dagers break fra treninga, og jeg er nå tilbake i Meråker, og her skinner sola, løypene er nykjørte, og trivselen på plass. Jeg koser meg, og lader opp så best jeg kan fram mot det som skal skje videre.

Jeg har tatt med meg mange gode erfaringer i form av; gode og dårlige opplevelser, glede, tårer, sinne, og vilje fra NM. I´ll be back.

//Kath

Skrevet av:

Kathrine Rolsted Harsem

Team: NM del 1 over for denne gang

Født: 07.02.89

Vokst opp i Bærum, og tidligere konkurrert for Fossum IF. Flyttet til Meråker i 2008, og meldte overgang til IL Varden i 2011. Vært en del av Team Hovden tre sesonger, før jeg ble en del av TT. Dette er mitt andre år på laget. Vært innom de fleste idrettslige aktiviteter før jeg fant ut at det var langrenn jeg ville satse på for å se hvor god jeg kan bli. Hadde jeg ikke valgt langrenn, ville jeg mest sannsynlig befunnet meg på hesteryggen fremdeles..