U23-VM

Publisert 13.02.2015 | Renn

Hei du!

Jeg er nå hjemme i Holter, og er i gang med treninga igjen etter ei veldig bra uke i Kasakhstan. Det er ikke alltid like lett å komme i gang igjen etter årets store mål, men heldigvis er det mange fine skirenn igjen. Men det skal godt gjøres om noen av rennene blir like morsomme å gå som skiathlonen i U23-VM, må vel i så fall bli 5-mila i Kollen hvis jeg får gå der! Når det gjelder U23-VM så var det tidenes kuleste opplevelse for min del. I utgangspunktet var jeg veldig fornøyd bare med å bli tatt ut. Med så mange gode norske løpere sittende hjemme, følte jeg meg priviligert som fikk lov til å delta. Men selvfølgelig hadde jeg store ambisjoner. Som norsk skiløper er du aldri med som listefyll, og jeg visste at både 15 km skøyting og 30 km skiathlon passet meg perfekt. Etter en bra 12. plass i NM var jeg trygg på at formen var bra. Hadde også lagt bak meg et bra opphold på Sjusjøen i forkant, og da pleier vanligvis formen å komme. 15 kilometeren gjennomførte jeg veldig bra. Jeg følte meg kanskje ikke uovervinnelig den dagen, men selve gjennomføringa var den beste hittil i år. Lenge siden jeg har vært så sliten! Umiddelbart var jeg litt skuffet over at jeg ikke klarte medalje, hørte nemlig underveis at jeg var på skuddhold. Men det blei til slutt 13 sekunder opp til 3. plass, og det er vanskelig å se at jeg kunne henta de sekundene. I timene etterpå begynte jeg først å tenke på U23-VM om to år, der det nok også er 15 km skøyting. Det skulle jeg jammen klare å vinne tenkte jeg. Men kom jo fort på at det allerede 2 dager seinere var et nytt renn. Jeg må innrømme at jeg var litt misunnelig på alle de andre norske som hadde vunnet medaljer, så jeg bestemte meg for at det skulle bli min dag. Og da mener jeg at jeg virkelig bestemte meg. Uansett om ski og form skulle vise seg å være dårlig, så skulle jeg klare det. Da var det jo bare å ta i litt mer. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om selve løpet, men vi får nøye oss med kortversjonen.

Godt fornøyd...

Godt fornøyd…

Klassiskdelen gikk ganske jevnt fort, men hadde ikke problemer med å henge med før tyskeren satte opp tempoet mot slutten. Vi norske hadde nok kanskje litt for dårlige ski også, men kan ikke legge all skyld på det. Når jeg først slapp så bestemte jeg meg for å gå den siste drøye runden jevnt i mitt eget tempo, og gå litt ekstra rolig opp siste bakken til skibytte. Visste at jeg kunne ta inn en del på skøytinga så lenge jeg ikke gikk meg alt for sliten på klassiskdelen. Etter et raskt skibytte og en hard åpning på skøytedelen tok jeg ganske raskt igjen det halvminuttet jeg lå bak. Kan vel takke de i teten for at de gikk rolig, men jeg tror en del av de var ganske slitne. Deretter handlet alt om å spare krefter til den siste runden. Etter at jeg rykka litt for tidlig i Falun, så hadde jeg bestemt meg for å være tålmodig. Jeg hadde utrolig gode ski, og det prøvde jeg å vise de andre. Tenkte at jeg kunne få et lite overtak slik. Mesteparten av skøytedelen gikk jeg egentlig bare og koste meg, men i bånn av den første nedoverbakken på sisterunden kom alvoret. Jeg lå i front og plutselig så ville alle fram. “Nå er vi i gang” tenkte jeg. Jeg var fortsatt sprek og prøvde å holde meg i front inn i bakkene, forventa at tyskeren ville prøve seg. Plutselig var jeg nede i knestående etter at han tråkke på skia mi. Der og da var det krise, og jeg tenkte at jeg hadde rota bort min store mulighet. Fikk heldigvis roet meg ned og bestemte meg for ikke å ta inn alt med en gang. Det gjensto fortsatt en kilometer til der jeg hadde planlagt å gå opp i tet. Måtte bruke litt krefter på å hente de inn, men ikke så mye. Tyskeren som dro var sliten, og jeg var sprek. Jeg kom meg fram i tet og slo til akkurat der jeg hadde planlagt. Men jeg forsøkte samtidig å spare litt krefter. Visste at det kom til og avgjøres opp den siste slake bakken. Inn der var vi 4 stk, og franskmannen gikk styggfort. Var så vidt jeg holdt følge, og jeg hadde egentlig planlagt å være først inn på stadion. Bestemte meg ned siste bakken for å kjøre tidenes beste sving og prøve å passere han. Idet jeg passerte han blei det litt kluss, og jeg rakk å tenke at vi begge kom til å falle og at russeren kom til å vinne. Heldigvis gikk det bra, og inn til mål var det bare en herlig følelse! Det hele var helt uvirkelig. På startstreken tenkte jeg riktignok på hvor gøy det hadde vært å komme først i mål, men trodde vel ikke helt på det da. Det at jeg ikke fikk konkurrert noe særlig i fjor gjorde det også ekstra spesielt.

10948783_1536515996601600_655747861_n

Medaljeseremoni

Den kortversjonen blei kanskje ikke særlig kort, men jeg kunne nok fortsatt i alle evigheter… Nå rettes fokuset mot Skandinavisk Cup i Madona neste helg. Skal bli gøy med et klassiskrenn og ikke minst 30 km skøyting! Fram til det blir det en del trening, men følger også med på resultatene fra Norgescupen for junior på Nes denne helga. Verdt å merke seg at lillebror, Anders, klatrer på lista og blei nr 15 i M17 i dag. Enda en ny Haga på gang… 😉 Teamets youtubekonge Mysen har forresten lagt ut en video fra 3-mila i U23-VM, sjekk den gjerne ut.