Når det ikke går som man vil

Publisert 21.08.2016 | Ukategorisert

Vi skriver allerede 20.august, sommeren gikk over på et blunk og høsten er straks i anmarsj. Vi fikk en liten forsmak på høsten på første samling etter sommerferien på Venabygdsfjellet. Det var meldt så kaldt som ned mot null grader en morgen, huttemeitu. Heldigvis har sensommeren kommet litt tilbake de siste dagene på Lillehammer.

På den tradisjonelle Venabygdssamlinga 6.-12.august skulle ei tøff samling gjennomføres med blant annet den velkjente Venabygdstesten, en 7,8km lang motbakketest i skøyting og en 6-timers lang kombiøkt i flott natur ved foten av Rondane. Samlingen ble avsluttet med Kirkebakken Grand Prix på Hamar den 13.august.
Dessverre måtte undertegnede dra hjem fra samling dag 3 da kroppen ikke spiller helt på lag om dagen. Etter en litt trøblete vår og sommer med mye sykdom fungerer fortsatt ikke kroppen helt som jeg vil den skal, og ikke noe er mer frustrerende enn akkurat det for en toppidrettsutøver. Jeg ble syk 1.mai, perfekt timing, og gikk syk nesten en måned. Greit nok å bli syk i mai, det er jo bare en oppstartsmåned. Ikke så kult er det å bli syk igjen i midten av juni og få nok et treningsavbrekk. Og så var det det å skynde seg langsomt tilbake etter to lengre sykdomsavbrekk på kort tid. Jeg vil så mye. Vil tilbake fortest mulig og trene nok timer slik at man er best mulig rustet for en lang sesong og kan stå på startstreken på Beitostølen i november og tenke at man har gjort “jobben”. Foreløpig kan jeg ikke si at jeg har fått gjort “jobben”. Jeg føler jeg aldri har kommet meg skikkelig etter siste sykdomsavbrekk og jeg vet rett og slett ikke årsaken til det. Jeg analysert treningsdagboka opp og ned, løpt ned dørstokken hos legen for å ta blodprøver, men jeg vet fortsatt ikke svaret på hvorfor kroppen fortsatt er “uttafor”. Jeg har hatt flere perioder i sommer med treningsavbrekk og mindre trening, og det har heller ikke hjulpet. Nå blir det en periode med mindre trening igjen, for en ting som hvertfall er sikkert er at det hjelper lite å fortsette og trene mye med en kropp som er “uttafor”. Heldigvis har jeg fortsatt en del tid på meg til sesongstart. De fleste av oss utøvere må gjennom perioder hvor det går tyngre uten at vi helt vet årsaken til det, men de gjør oss forhåpentligvis sterkere. Vi må bare gjennom de først… Jeg vil, og jeg skal komme sterkere tilbake;)

– Bjørnsgaard.

Skrevet av:

Marthe Bjørnsgaard

Født: 06.05.1993

Født og oppvokst på Lillehammer i en idrettsglad familie med egen mor som skitrener fra jeg var 8 til 14. Drev lenge allsidig med både turn, fotball, friidrett og sykkel før langrenn ble hovedidrett da jeg ble junior. Bor fortsatt på Lillehammer, og studerer økonomi ved siden av på Høgskolen i Lillehammer. Glad for å få være en del av Team Veidekke Innlandet, og gleder meg til en ny sesong.